Raserådet for Golden Retriever
Om Golden Retrieveren fra Retriever håndboken:
Det har versert mange teorier om golden retrieverens opprinnelse. Lenge var man av den mening at rasen hadde russiske aner og stammet fra en tropp russiske sirkushunder. Historien forteller at Sir Dudley Marjoriebanks, den første Lord Tweedmouth, kjøpte en tropp russiske sirkushunder fra et omreisende sirkus. Under en forestilling i Brighton ble han så betatt av disse gyldne hundene at han kjøpte alle åtte og tok dem med til sitt gods i Skottland. Året var 1858. Hundene ble brukt til jakt og sporing av såret vilt. Lord Tweedmouth avlet på disse hundene og deres etterkommere. Valpene ble stort sett gitt bort til venner og bekjente. Oberst W.le Poer Trench, eier av St.Hubert kennelen fikk en eller to av av Lordens valper. Bilder viser en hund som var lys av farge, kraftig med en enorm pels. Obersten brukte sine hunder på jakt, og var ganske overbevist om at hans jakthunder stammet fra de tidligere omtalte russiske sirkushunder. Imidlertid tvilte en del jaktfolk på historien om de russiske innvandrere. De mente at de gule hundene ganske sikkert var en mutasjon som av og til dukket opp blant wavy coated eller flatcoated retriever, også blant curliene dukket det av og til opp lyse hunder og det mest sannsynlige var at de gule hundene nok kom fra en av de andre retrievervariantene.
Litt sant viste det seg å være i begge historiene. Oppklaringen kom i 1952 hvor Lord Tweedmouths grandnevø hadde skrevet en artikkel i Country Life som skulle vise seg å kaste lys over golden retrieverens opprinnelse. Lord Ilchester hadde kikket i grandonkelens gamle, hittil ukjente, kennelbøker. Gamle Lord Tweedmouth hadde nok vært en meget grundig mann. omhyggelig hadde han ført avlsbøker over alle sine hunder i løpet av en periode på 55 år, altså frem til 1890.
Også historien om hans gule retrievere var nøyaktig nedtegnet, og noen russiske sirkushunder er overhode ikke nevnt. Ganske riktig hadde den gamle Lord vært i Brighton i 1865 hvor han hadde kjøpt en gul retriever hannhund. Hunden ble kalt for "Nous" som betyr visdom. To år senere fikk Lorden en tweed water spaniel av sin fetter, en tispe som fikk navnet "Belle". Tweed water spaniel er er beskrevet som en liten leverfarget retrieverlignende hund med krøllete pels. I 1868 fikk "Nous" og "Belle" fire valper. Alle med gylden, kraftig bølgete pels. Fotografier viser at disse har en utrolig typelikhet med våre dagers golden retriever. Lorden fortsatte med sitt avlsarbeid. Han gikk meget vitenskapelig til verks og var tydeligvis fast besluttet på å avle frem en rase av disse gule retrieverne. Etter hvert ble det krysset inn wavy coated retriever, rød setter, og visstnok en sandfarget blodhund. Avlsarbeidet lykkes og grunnlaget for en av vår tids mest populære raser var lagt.
Golden retriever ble først anerkjent som rase av den Engelske Kennel Club i 1913. Til da hadde den gått under betegnelsen flatcoated retriever og var bare adskilt fra den i farge. Samme år ble The Golden Retriever Club stiftet av entusiastiske oppdrettere. Standarden for rasen ble utarbeidet og med noen mindre endringer gjelder denne standarden også i dag.
De første golden antar man ble importert rundt 1950, men rasen ble først registrert i Norsk Kennel Klub i 1954. Da kom det tre hunder fra England, men ingen av disse anses å ha hatt betydning for den videre avl her hos oss. Da Norsk Retrieverklubb ble stiftet i 1960 var det kun seks goldeneiere blant de første medlemmene, men rasen vakte interesse, og sensommeren 1962 ble det første goldenkullet født. Moren var engelsk mens faren kom fra Danmark. Flere importer kom utover i 1960-årene. Målsettingen var å bygge opp en god stamme av golden retrievere her i landet, og klubben jobbet meget aktivt på dette området. Ved å etablere kontakter med oppdrettere i utlandet fikk man etter hvert inn en del gode eksemplarer. Det ble importert hunder fra både Danmark, Sverige og England. Disse tidligere golden retrieverne var nok på mange måter ganske forskjellige fra de goldens vi ser i dag. Frem til begynnelsen av 1970-årene var golden svært mørke og diskusjonen gikk høyt i goldenmiljøet da lysere hunder begynte å dukke opp. Det ble stadig importert hunder både fra Sverige og England, og langsomt ble en ny type utviklet. Pelsen ble kraftigere, farven ble lysere, hundene - spesielt hannene - fikk mer benstamme, lavere og tettere. Rasen nådde en popularitet man knapt har sett maken til. I løpet av en tolv-årsperiode steg antall registrerte goldens fra 243 i 1970 til 2012 i 1982. Frem til 1984 ble det importert hele 149 hunder bare fra England. I tillegg kom importer fra Sverige. Rasen toppet de fleste lister hva antall angikk. Selvfølgelig hadde ikke alle disse importene like stor innflytelse på avlen her i Norge, men det er helt klart at den stammen vi med goldens vi har i dag i stor grad kan føres tilbake til de importer som kom i siste halvdel av 70-årene og litt ut i 80-årene. Resultatet er at Norge i dag sitter med en av de kvalitetsmessig beste stammer av rasen, England iberegnet. Ledende oppdrettere har gjort et utrolig godt avlsarbeid i så henseende.
Golden retriever er den mest populære av retrieveren, kanskje ikke så rart, utseendemesssig er den svært vakker. Den gyldne pelsen og de mørke øynene kan få enhver til å falle pladask. Den er også en meget behagelig hund å omgås. Den er lærevillig, rolig og en relativt myk hund. Det er ikke til å komme forbi at det er som en aktiv og trivelig familehund at denne rasen har nådd høyest anseelse, men den er også mye brukt som førerhund og har hevdet seg helt i toppen blant elitehundene innen lydighet. Kanskje mangler den litt av pågåenheten og tøffheten som kreves for å gjøre det like bra innen en del av de andre bruksgrenene, men vi finner goldens som er godkjente lavinehunder, premiert på viltspor, premiert på jakt og som har deltatt i andre brukshundkonkurranser.
